Etter mye styr med bestilling av ny pulk og mye om og men med tanke på vær, gikk turen til Haukeliseter tidlig torsdag morgen. Veien fra vest over Haukeli var stengt på grunn av snø og vind men kom heldigvis over fra Hovden. Tett snø sørget for vanskelig sikt med varierende føre. Vinden sørget for avblåst og pakket snø i store områder med enorme mengder nysnø samlet opp andre steder. Satte snuten sørover fra Haukeliseter for en gangs skyld og fulgte den vestlige av de to turistforeningsløypene sørover inn Ståvassdalen (sommerløype, så ikke kvistet vinterstid). Fulgte dalen til rett før Torsheller og gikk SØ opp på Litledalsflæene. Her ble første teltplass satt opp rett før mørkt falt, noe som tok sin tid i en kastete kraftig vind. Med teltet på plass og tempen rundt 10 blå gikk som vanlig kvelden til mat, sjokolade og en god bok. Etter en oppvarming i teltet lukket jeg alle ventiler og det holdt seg for det meste rundt -5 grader inni teltet med noen telys. Føltes som hotell!
Etter en meget "stormfull" natt våknet jeg til strålende sol, -11 grader og et relativt godt lag nysnø. Etter en opptining av frossne middagsrester fra kvelden før og en kopp kaffe i posen satte jeg snuten sør mot Isvannet og deretter øst mot den kvistede løypen mellom Haukeliseter og Holmavatnhytta. (Fikk sett en stor flokk reinsdyr i full fart over Isvannet) Fikk et ganske heftig nedrenn med puken til den tidligere nevnte løypen men så stort frem til å kunne gå litt i spor. Trekke pulken i den dype nysnøen tok kraftig på kreftene. Uheldigvis var det ikke et spor å se langs "kvistene", bare mer dyp snø. 
Satte litt motløst i vei nordover og skulle til å ta en pause da jeg sjekket kartet. Fant til min skrekk ut at jeg befant meg et sted med navn Turistskaret, noe jeg absolutt ikke følte meg turist nok til å være. Fortsatte litt lengre nordover og tok av fra kvistingen inn på Vassdalstjønn. Det fikk være nok haling av pulk så satte opp teltet og tok med meg en liten sekk på topptur til en av de mindre toppene vest mot Vassdalseggi. Om det ikke var bra pulk føre var noen svinger i pudder så absolutt noe til å løfte humøret. 
Tok meg til og med god tid til å grave en skikkelig "kuldegrop" i ytterteltet med tanke på at tempen skulle synke ganske kraftig på natten. Oppdaget senere at jeg hadde tatt med bok 4 i en serie jeg leser, ikke bok 2, noe som førte til mye frusterasjon i de mange timene før søvnen tok overhånd.Lørdagen var dagen der turen skulle gå hjem. En enkel tur nord til Haukeliseter der siste del til og med var på flatt vann! I stede for en enkel tur ble dette en av de tygste jeg har hatt de siste årene. Snøen hadde lavet ned i så store mengder på natten at jeg sank til knærene med ski på. Ingen spor heller i dag og snæværet var så tett at skituppen såvidt var synlig. 1mil med trasking gikk så sent at man skulle tro jeg gikk baklengs. Pulken var som en brøytebil og satt omtrent bom fast. Karret meg tilslutt inn på Haukeliseter og fikk plukket opp bilnøklene. Må ha sett ut som en villmann. Morsomste av alt var at sikten var så dårlig at jeg først merket Haukeliseter når skituppen dunket borti veggen på det ene uthuset.
Ikke akkurat den lengste turen jeg har vært med på og langt fra den mest effektive, men en deilig avkobling fra byen og masse folk på alle kanter.
Hardangervidda er og forblir et fantastisk sted, spesielt om man kommer seg litt bort fra "all fars vei".
